Helgen som var; Betraktninger rundt husarbeid og andre sysler.

Har hatt årets beste helg så langt. Begynte med helgevasken på fredag. Jeg er så heldig at jeg har en mann som er en pådriver og sterk bidragsyter når det kommer til husarbeidet. Sånn sett er vel jeg mannen i dette forholdet. Her er det nemlig mine sokker som ligger rundt omkring, mitt rot og sannsynligvis er det jeg som lager hybelkaninene også. Selv om jeg føler meg latterlig ukvinnelig hver gang temaet husarbeid dukker opp, greier jeg ikke å gjøre noe med det. Jeg mener det, jeg går og gruer meg i timesvis i forveien og mens jeg gjør det er jeg fyllt av en stor ulyst. Faktisk er det såpass ille, at jeg gruer meg til å spise middag innimellom, bare fordi jeg vet at det blir oppvask av det. Gleden ved å lage mat forsvinner litt i ryddingen. Jeg har heldigvis fremdeles vett til å skjemmes av det, da, og til og med jeg forstår at det MÅ gjøres innimellom. Men like det, nei, det gjør jeg nok aldri. Jeg satt og snakket med en venninne om dette i forrige uke, og til min store forbauselse oppdaget jeg at det finnes mennesker som faktisk LIKER å vaske, rydde osv, osv. Hvordan er det mulig? Og hvorfor fikk ikke jeg noen sånne gener? De skulle jeg gjerne hatt. Jeg tror også Roger blir innmari lei av meg av og til. Han liker nemlig veldig godt å ha det fint rundt seg og det får han ikke hvis han belager seg på at det er jeg som skal gjøre det. Dessuten lager jeg et voldsomt styr hver gang han forsiktig ymter frampå om at det kanskje bør gjøres litt her. Da bitcher jeg resten av dagen, fordi min dag må brukes på sånne unyttige, og ikke minst kjedelige, sysler. Jeg vet jo at jeg er helt urimelig, og holdningen min til dette er virkelig noe jeg må jobbe med.

Anyway...dette var verdens lengste digresjon, jeg vet det. Resten av fredagen gikk med til handling og TV-titting. Roger kjøpte Broen til meg på BluRay her forleden, så den så vi ferdig i løpet av helgen. Min mening er at den serien var bra helt til den siste episoden. Der ble det en litt kjip utflating, dessverre, men alle serier kan ikke være like gode som Forbrydelsen, heller. Håper forresten at det kommer en ny sesong av det snart.

På lørdag kom helgens høydepunkt. I alle fall for Oscar. Han var nemlig i sin første barnebursdag hos ei jente i barnehagen. Hun og Oscar henger visst sammen i tykt og tynt og de er så utrolig søte sammen, derfor var det ekstra hyggelig å få lov å komme dit i bursdag. Ungene (og vi) koste seg masse og det ble inntatt pizza, is og masse sjokoladekake. Da vi skulle dra hjem, kom jenta bort til Oscar for å få en klem, men frekk som han er, snek han til seg en nuss, rett på truten. Dermed var han ca 13 år raskere med å sikre seg sitt første kyss enn mamman sin. Greit med alt som er unnagjort, er det ikke? Han sovnet med et smil om munnen og på stigende sukkerrus den kvelden.

Søndagen ble brukt til det jeg liker aller best, nemlig minst mulig. Jeg så Postmann Pat og Emil sammen med Oscar, mens Roger bakte croissanter. Nå begynner de virkelig å bli cafébra, altså. Olivia fant ut at hun skulle være snill med oss og sov hele kvelden. Dermed fikk jeg lest litt i bokserien jeg holder på med nå, også. Den heter Game of Thrones og må være det beste jeg har lest innenfor fantasysjangeren siden Ringenes Herre. Det begynte med at Roger og jeg så første sesong av serien, men neste sesong kommer jo ikke før i april. Så lenge greier jo ikke jeg å vente, så derfor bestillte Roger bøkene til meg. Jeg har brukt en halv evighet på bok nummer en, men nå har jeg endelig begynt på neste. Er så spent på hva som skjer.

Syns det er helt luksus når jeg har tid til å synke sammen i sofaen med en bok. Det er et lite pusterom som er mitt og bare mitt. Jeg bruker rett og slett bøker som en virkelighetsflukt. Jeg har alltid elsket å lese. Husker ikke et liv uten bøker og jeg har savnet det veldig siden jeg ble mamma. Det har liksom vært veldig lite tid til boklesing i det siste, men jeg merker at jeg nyter det de få gangene jeg kan unne meg det. Med en bok i hånden kan jeg leve andres liv i noen få timer, samtidig som jeg vet at jeg kan dra tilbake til mitt eget nokså hverdagslige liv, bare jeg legger boka fra meg.

I dag har dagen stort sett gått med til å være mamma. Olivia krevde sitt på formiddagen og Oscar var helt turbo når han kom hjem fra barnehagen i dag. De hadde nemlig drevet med ansiktsmaling, så han måtte støtt og stadig til speilet for å sjekke om nesen hans fremdeles var grønn.

Oscar prøver å se på nesen sin, samtidig som han prøver å smile for kamera...søtingen min :-)

Den nesen er faktisk grønn, selv om  mobilen min får den til å se blå ut.  I tillegg måtte jeg se en haug med Postmann Pat sammen med ham. Det er den store helten for tiden, sammen med Emil i Lønneberget. Vet ikke helt hva som er best fra et mammaperspektiv, men jeg holder en knapp på Emil. Postmann Pat er liksom så kjedelig og prektig, men tydeligvis veldig spennende for en gutt på 2.

Nå er det boktid, så får vi se om det ikke blir en liten date med Don Draper senere i kveld. Jeg vet at jeg egentlig burde trene eller gjøre noe annet nyttig, men jeg har blitt litt hekta på Mad Men. Hmmm...tror nok det blir TV'n i dag også, jeg. Trening er for folk som er mer disiplinerte enn meg, akkurat som husarbeid.