Sto opp tidlig i dag (til meg og være). Satte meg ned på msn for å se hvem som kanskje kunne tenke seg en liten prat. HVOR VAR ALLE SAMMEN??? Jeg var helt alene....ingen der og Roger var på jobb. Et lite øyeblikk føltes det som om jeg var alene i hele verden. Hadde verden gått under, uten at jeg hadde fått det med meg? Føltes akkurat som den gangen vi var på klassetur i Oslo. Det var brann på hotellet vi bodde på, og alle hadde våkna av brannalarmen untatt meg og ei venninne...og det verste...ingen hadde savna oss. Fikk litt den samme panikk-angsten i morges.....varte i nøyaktig to minutter, for da logga Inga på. Så, takk, kjære søskenbarn! U saved my day ;)
No comments:
Post a Comment