Ventemuffins og -konfekt :)

I skrivende stund venter jeg på at mamma skal komme med flybussen til Fredrikstad. Jeg er nemlig den heldige som skal få lov til å hente henne i byen. Kjenner at det er grufselig sent å være oppe, og har kjent det noen timer nå (til tross for at jeg har vært mye mer menneske i dag enn tidligere i uka. Tipper den nye rytmen begynner å sitte bedre). For å greie å holde meg våken har jeg faktisk gjort litt nyttige ting i kveld.  Har bakt noen gode blåbær cup cakes (jeg håper i alle fall de er gode), og as we speak, står noen herlige mintsjokoladekonfekter i fryseren for å stivne. Jeg elsker å lage mat, og det eneste som er synd med matlaging er at jeg aldri greier å spise opp før det blir dårlig.

Tro det eller ei, men for meg er det beste med maten å lage den. Kanskje bortsett fra disse sjokoladene da, de tror jeg nok jeg skal greie å spise opp. Kjenner jeg Roger og Oscar rett så får jeg muligens litt hjelp også. Men, tilbake til poenget mitt, det verste jeg vet er når jeg har bakt eller lagd noe som faktisk ser fint ut (det skjer ganske sjeldent, men det har hendt), også er jeg nødt til å ramponere det for å spise det. Tenk å ødelegge kunstverkene slik! Alternativet er dessverre så mye verre. Det er liksom ingen vits i at det står og ser pent ut til det er muggent, heller. Da har jo ingen fått glede av det. Tror jammen meg at jeg må tilby både mamma og Roger en cup cake i kveld, jeg.

Denne og hvit sjokolade er hovedingrediensene i konfektene jeg lager. NAM!